Noen på et forum sier at en app koster 9 US$. Kassen din viser 14,99 US$. Ingen av dere lyver, og fire ulike ting forklarer forskjellen.
1. Bevisst regional prissetting
De fleste tilbydere setter ulike priser i ulike markeder, ut fra hva markedet tåler og ikke ut fra noen kostnadsforskjell. Produktet er identisk, tallet er en kommersiell beslutning.
Dette er helt vanlig i programvarebransjen, og det er grunnen til at en pris i en anmeldelse bare er meningsfull sammen med landet den ble oppgitt i. Tallene vi publiserer, Sweetdream til 10,00 US$, Candy AI til 12,99 US$, Nomi til 15,99 US$ og Replika til 19,99 US$, er de publiserte månedsprisene, oppgitt i amerikanske dollar slik appene fakturerer. Hva du selv får se i kassen, avhenger av landet ditt, kortet ditt og skatten, og det er akkurat derfor du bør sjekke selv.
2. Skatt som legges til i kassen
Oppføringer i USA oppgis vanligvis før salgsskatt. I Norge er den alminnelige satsen for merverdiavgift 25 %, og utenlandske tilbydere av digitale tjenester skal beregne og betale norsk mva. på salg til forbrukere. Det betyr som regel at prisen du ser i kassen, allerede har mva. med.
En pris på 12,99 US$ uten skatt kan dermed bli omtrent 16,24 US$ med norsk mva., og det er den samme underliggende prisen. Hvis du sammenligner et tall uten skatt med et tall med skatt, ser en app 25 % dyrere ut enn den er, og dette står for det meste av forvirringen i forumtrådene.
Hovedregelen: i Norge er prisen du ser i kassen som regel det du betaler. I USA må du regne med skatt på toppen.
3. Bankens valutapåslag
Hvis appen fakturerer i dollar og kortet ditt er i norske kroner, veksler banken for deg, og tar typisk 1,5–3 % for det, noen ganger i tillegg til et fast gebyr for utenlandsbruk.
Det er helt usynlig fra appens side. Det dukker bare opp på kontoutskriften din, og det er verdt å sjekke én gang: et kort uten gebyr for utenlandsbruk sparer deg noen prosent på hver fornyelse av hvert abonnement du har, ikke bare dette.
4. Appbutikkens provisjon
Apple og Google tar en del av kjøp i appen. Selskapene priser rundt det, så det samme abonnementet koster ofte mer inne i appen enn på selskapets nettsted.
Der begge veiene finnes, er det som regel billigere å kjøpe på nettstedet. Avveiningene, som hvem som håndterer oppsigelsen, hvem som gir refusjon og hva som står på kontoutskriften, står i nettleser eller appbutikk og refusjon og tilbakeføring.
Hvorfor en VPN ikke er løsningen
Den åpenbare ideen er å late som om du er et billigere sted. I praksis mislykkes det, og det mislykkes dyrt.
Betalingen stopper det. Prisregionen bestemmes som regel av landet der kortet er utstedt, eller av fakturaadressen, ikke av IP-adressen din. En VPN endrer siden, ikke kassen.
Det bryter vilkårene. Alle store appbutikker og nesten alle tilbydere forbyr det uttrykkelig.
En konto som blir flagget for det, kan stenges, med alle kreditter, all historikk og hele karakteren inni. I en kategori der verdien er opparbeidet historikk, er det en dårlig handel for noen dollar i måneden.
Refusjon blir vanskeligere. En tvist om et abonnement du har fått ved å oppgi feil sted, er en tvist du taper.
Hvis prisen i landet ditt er for høy, er det produktive trekket en billigere app og ikke en forkledd konto. Det er reell prisspredning i rangeringen vår, og den billigste appen der er også den med gratisversjonen vi vurderer høyest.
Hva du bør gjøre
Sammenlign kassen, ikke landingssiden. Det eneste tallet som betyr noe, er det på betalingsskjermen i ditt eget land, med ditt eget kort.
Sjekk om fornyelsesprisen er en annen enn for første periode. I de fleste tilfeller er det en større effekt enn regional prissetting. Se hva disse appene koster.
Bruk et kort uten gebyr for utenlandsbruk hvis appen fakturerer i en annen valuta enn din.
Ikke prisjakt over landegrenser. Besparelsen er liten, og risikoen er kontoen.
